|
Vi fikk ikke sett Afrikas sydligste kapp siden det var natt da vi rundet kappet. Kapp det Gode fikk vi derimot med oss...
Da vi kastet loss fra Port St. Francis fredag morgen var vi forberedt på å ankre vest av Kapp Agulhas mens neste lavtrykk passerte. Underveis vestover viste imidlertid gribfilene at lavtrykket flyttet seg østover saktere enn først antatt. Natt til søndag rundet vi Kapp Agulhas - for motor og på nesten speilblankt hav, med kurs for Hout Bay.
Søndag ettermiddag passerte vi det mer kjente Kapp det Gode Håp, som altså ikke er Sør Afrikas sydligste kapp, men odden syd på halvøya syd for Cape Town.
Dyrelivet i havet er fantastisk. Hval svømte rundt oss som stooore skygger i vannet. Til tider så vi fem skygger rundt oss, hver av dem mye større enn Empire! To Yellowfin Tuna ble halt inn i cockpit og noe stort dro ut 200 meter fiskeline på 5 sekunder før vi mistet kroken. Afrikanske pingviner tittet nysgjerrige på oss fra vannet.
Søndag ettermiddag skled vi inn bak moloen i Hout Bay, en livlig fiskehavn rett syd av Cape Town. Like over midnatt tok vi i mot trossene fra danske eXabyte, som også har funnet veien hit.
Tirsdag mønstrer svenske Rebecca på for seilas med Empire mot varmere farvann. Men først skal vi feire jul - og kanskje nyttår - i Sør Afrika.
God Jul og Godt Nytt År!!!
 |
 |
 |
| "Gutta" er raske til å klatre opp på nye fang. Kirsten og Jens og deres to barn Kresten og Jørgen i s/y eXabyte er populære lekekamerater. | Sjøløvene storkoste seg i overflaten, der de lå på rygg med loffene som seil. | Eirik vokter sine jule-blåbær, selv om han egentlig er flink til å dele... |
Før Heidi`s foreldre forlot skipet
kom julenissen på førjuls-besøk -
til Eiriks store glede. Marius var
ikke like begeistret...
Vi forlot East London sist fredag og fikk en vindfylt seilas sydover. Planen var å seile mot Port Elisabeth, men underveis fikk vi vite om Port St. Francis 44 nautiske mil lenger vest sørvest. Første forsøk på å seile inn moloåpningen i Port St. Francis avbrøt vi før det ble for spennende. Brytende bølger veltet sidelengs over innseilingen... Noen timer senere hadde sjøen roet seg betraktelig med det stigende tidevannet. Eddie kom ut i en liten gummibåt og leste bølgene. Etter ett sett med store bølger ga han signal om full fart, og vi kjørte hurtig de siste metrene inn mot havnen!
Marianne, Heidi`s skolevenninne fra barne- og ungdomsskoledagene, bor i Jeffrys Bay - mellom Port Elisabeth og Port St. Francis. Det ble en veldig hyggelig og morsom gjenforening. Hjemme hos Marianne og Robert og datteren Maya (1½år) ble det "braai" (afrikansk grill aften) med overnatting og siden ble det besøk og overnatting om bord. Eirik har forelsket seg i Maya og vil egentlig ikke seile videre med Empire...
Ferden går videre i morgen fredag, kanskje til Hout Bay ved Cape Town om været holder.
 |
 |
 |
| Marius favorittplass er i nærheten av vinsjen! | Innseilingen til Port St. Francis er skummel når svellet står på fra øst! | Jeffrys Bay er vedenskjent for flotte lange surfebølger. Vi nøyde oss med å se på... |
Eirik nøyer seg forløpig med å se på fisk gjennom glassvegg. Han er ikke helt venn med dykkemasken enda...
Det beste med at vi fikk mer tid i Durban, var at vi fikk tid til å bli kjent med Chris og hans familie. Våre Sør Afrikanske venner i Yamba satte oss i kontakt med Chris mens vi var i Australia. Før første avseilingsforsøk fra Durban møtte vi Chris bare veldig raskt...
Med besteforeldre på besøk har vi vært turister i Durban Aquarium og i badeland. Litt shopping ble det også tid til for besteforeldrene, innen vi søndag kastet loss med kurs for Port Elisabeth.
Varslet kommende sønnavind gjorde at vi seilte inn til East London. Den nordøstlige vinden lå lenge rundt 18m/s og med mèdstrøm på opp i 4,5 knop gikk Empire som et hurtigtog. Høyeste observerte fart gjennom vannet var 14,7knop og 18,6 knop over grunnen!
East London er en liten og stille havn. Merchedes Benz sørger av og til for liv og røre i havnen, når store bilfrakteskip lastes med C-300 serien, som produseres i East London. Bryggene der lystbåter kan ligge er under total renovasjon. Foreløpig får vi alikevel ligge der - på nåde.
Trolig seiler vi videre fredag, men da bare med fire om bord. Heidi`s foreldre forlater oss for denne gang og flyr mot Norge fra East London.
 |
 |
 |
| Bestemor syntes kanskje det blåste i friskeste laget ute på havet... | Bestefar er nok ganske enig med Bestemor... | Marius og Eirik bryr seg ikke så mye om det blåser lite - eller mye! |
"The Big 5" - elefant, neshorn,
bøffel, leopard og løve - og
hyene.
Etter en lang flytur via Istanbul, Cape Town og Johannesburg mønstret Heidis foreldre på i Richards Bay. Endelig kunne de ta barnebarna i armene igjen...
Med leid bil besøkte vi Dimazulu village der vi lærte om afrikansk dans og kultur. I St. Lucia svømte flodhestene fritt omkring i elven og ga oss en forsmak på hva vi skulle få oppleve i dagene som kom...
Naturreservatet Hluhluwe ("sluslui") - Imfolozi ble etablert på slutten av 1800-tallet og er en av de eldste "game reserves" i Afrika. Med bil utforsket vi parken på kryss og tvers. På nært hold fikk vi oppleve både løve, elefant, neshorn, bøffel - og enda mange flere av dyrene i Afrika.
Prikken over i-en ble overnattingen på en "hytte" inne i parken, der vi fra terrassen kunne se ned til vannhullet ved elven. Morgen spaserturen med parkvokteren Xolani som armert guide var veldig spennende. Vi møtte ikke på noen farlige dyr, men vet at de lurte i buskene...
Innen vi kastet loss fra Richards Bay rakk vi også en 1400 km lang kjøretur tur/retur hovedstaden Pretoria, for å bestille nye pass ved den norske ambasaden. Styrmannens og Kapteinens pass hadde - etter noen år på lang seiltur - kun 2 blanke sider igjen...
Vel tilbake i Richards Bay kastet vi loss med kurs for Durban. Nattseilasen de 90nm sydvest-over ga endelig fast fisk i cockpiten.
 |
 |
 |
| I blant kom de store dyrene enda nærmere... | Marius var like begeistret som de litt eldre! | Gifte zulu kvinner må bære rød hatt - hele tiden. De ugifte derimot.... |
Et sted mellom Madagaskar og
Richards Bay - foto: Jangada,
fransk 51" katamaran.
Seilasen til Richards Bay i Sør Afrika ble en ren fløteseilas. Sønnavinden "alle" er redde for når man skal krysse Agulhas strømmen kom først et par dager etter at vi hadde fortøyd i Zululand Yacht Club.
Første inntrykket av Sør Afrika er veldig positivt. Forhåpentligvis holder dette inntrykket seg når vi lærer landet nærmere å kjenne.
Dagene etter ankomst har gått med til å bli kjent med nye - og å møte igjen "gamle" - seilervenner fra inn- og utland. Både svenske Satumaa og norske Pomona - og mange mange flere - ligger førtøyd i Zululand Yacht Club eller i Tuzi Gazi marina i Richards Bay. Og "alle" har vi planer om å besøke noen av naturreservatene i området. "The Big 5" - bøffel, elefant, løve, neshorn og leopard - er det vi håper å få se. Spennende blir det uansett!
Lørdag morgen venter vi besøk fra hjemlandet - deretter bærer det ut på safari...
 |
 |
 |
| Marius gjør sitt beste for å forsere barnesikringene om bord. | Marius skjønte ikke helt hva som var så spennende i vannet foran/under Empire... | Eirik dro med seg mange bittesmå "venner" hjem - og hele familien måtte avluses... |
12. november kl 0800 (UTC +2) Pos 28°47 32°05Ø, kurs -, fart 0,0 knop,
utseilt dist. fra Reunion 1427nm - dist. til Richards Bay 0nm.
Etter en natt med god vind og en god del strøm det siste stykket da vi passerte Agulhas strømmen, ankom vi Richards Bay i dag tidlig. Så fin seiling som denne turen gav er det lenge siden vi har opplevd! Immigrasjon og Customs er så travle pga alle lystbåtene som ankommer, at når de først kommer til båten ( noe som kan ta endel tid) går alt unna MEGET kvikt. Ingen probelmer, ingen spørsmål, bare velkommen til Sør Afrika! Ship OHoi! Nå vel fortøyd i Zululand Yacht Club.
DAG 9
10. november kl 2100 (UTC +2) Pos 28°10S 36°20Ø, kurs 263, fart 6,0 knop,
utseilt dist. fra Reunion 1199nm - dist. til Richards Bay 227nm.
Fin vind de siste dagene, men motstrøm på ca 1,5knop. Vi ser ut til å ankomme Richards Bay lørdag, rett før sønnavinden setter inn... Marius sliter med to nye jeksler, forkjølelse og øyekatar, men ellers er alt vel om bord. Ingen fisk!
DAG 6
7. november kl 2000 (UTC +3) Pos 27°08S 44°02Ø, kurs 262, fart 6,0 knop,
utseilt dist. fra Reunion 755nm - dist. til Richards Bay 640nm.
Dag 4 og 5 inneholdt vekslende vindforhold, fra flott seilvind til flere timer med motorkjøring. I går ettermiddag mottok vi på VHF kanal 16 en melding fra et skip som påstod seg være under angrep av pirater. Senere ble det påstått over VHF kanal 16 at det var en øvelse som beklageligvis hadde gått ut over kanal 16...
I morges seilte vi inn i en front med torden og lyn. Heldigvis klarte vi å holde oss i utkanten. Det blitset i ett syd og øst for oss. I ettermiddag flott seivind 10m/s fra SSV. Vi har til og med opplevd medstrøm! Foran oss har vi den danske båten eXabite, bak oss har vi en hale av mins15 seilbåter underveis i samme retning. Norske Pomona ligger 30nm aktenom!
DAG 3
4. november kl 2000 (UTC +4) Pos 24°35S 50°57Ø, kurs 230, fart 6,5 knop,
utseilt dist. fra Reunion 308nm - dist. til Richards Bay 1045nm.
Vi satte ut fra Saint Pierre i lett vind som gradvis økte - for så å løye helt gennom den første natten. Morgenkvisten dag 2 bragte lett vind og fine seilforhold. Kvelden ga små heftige regnbyger og vinddreining. Dag 3 har gitt "prefekte" rolige forhold med alt fra 8 til 5 knop i båten. Ingen fisk på kroken så langt, men en stor posjon Mahi Mahi bla slengt over da den danske båten eXabyte passerte oss den første ettermiddagen. Idag har vi feiret Heidi`s bursdag.
GRATULERER MED DAGEN, Mor, Heidi, Kone og Kjæreste.
DAG 1
2. november kl 1150 (UTC +4) Pos 21°20S 55°28Ø, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Reunion 0nm - dist. til Richards Bay 1350nm.
Omsider fikk vi sjekket ot onsdag morgen. 1150 lokal tid kastet vi loss fra Saint Pierre, Reunion med kurs for Richards Bay, Sør Afrika. I løpet av dagen la 8 båter i vei fra Saint Pierre mot Sør Afrika.
Med den svenske båten Satumaa
i nærheten gikk det greit å få utført
"ett års kontroll" på Marius.
Pauli er lege og fant "alt i orden" -
også ett-års vaksinasjonene ble
satt mens Marius var på "legesenteret".
Vi er klare til å kaste loss med kurs for Richards Bay i Sør Afrika, men kommer oss ikke avgårde. Da det er helligdag tirsdag 1. november har man laget en ekstra fridag av mandag 31. oktober - og vi får ikke sjekket ut før onsdag... Gribfilene ser lovende ut og vi håper de fortsetter med det, selv om vi kommer to dager senere avgårde.
Bil-sightseeingen på øya viste oss at Reunion er en øy med et fantastisk landskap. Fra den ene kraterkanten (2200moh) så vi ned til kraterbunnen (omkring 600moh) der det lå flere tettsteder som fortsatt ikke har veiforbindelse. Helikopter er eneste alternativ om noe skal fraktes inn eller ut...
Lørdag var det stor fest i Saint Pierre. Avslutningen av den ukelange Dipavali festivalen (Tamilsk lysfestival) inneholdt både flott parade med dans og trommer gjennom hovedgaten - og STORT "fyrverk" om kvelden.
"Ventedagene" frem til avgang brukes til å finpusse småting om bord, som kanskje burde vært unnagjort for lenge siden. Marius og Eirik koser seg også med småturer til stranden, enten sammen med Lisbeth og Vegar fra Pomonoa eller med mor og far. Kanskje kan Eirik snart ta sine første svømmetak på egen hånd?
 |
 |
 |
| God utsikt fra kanten ned i krateret Mafate. | Sålenge noen holdt for ørene til Eirik syntes han "fyrverk" var kjempegøy. | Sprayhood trekket som ble ødelagt underveis mot Rodrigues har vi også reparert - i tilfelle den nye skulle få tilsvarende "behandling". |
21. oktober - Marius 1 år i båt!
Igjen har vi feiret bursdag i Empire. Marius har i løpet av sitt første år seilt mer enn langt - og lært mye som "landbarn" ikke lærer. GRATULERER med dagen, Marius!!!
Tiden på Reunion flyr også fort. Uten å ha gjort spesielt mye var det plutselig gått èn uke. På Marius` bursdag startet vi det som skal bli tre dager med bil-sightseeing på øya - og lanskapet ER utrolig.
Øya er en eneste stor vulkan. Det siste utbruddet var i 2010, og det største utbruddet på lange tider skjedde i 2007. Alikevel virker det som om man har et rimelig avslappet forhold til hva som kan skje om vulkanen "fyrer av" igjen... Fredagens biltur tok oss blant annet over størknede lavamasser fra utbruddet i 2010, der det fortsatt damper fra bakken når det regner.
Det eneste "trygge" rutevalget for båter på lang seiltur i denne delen av verden går - pga piratene som sprer seg ut fra Somalia - syd om Madagaskar. Begge havnene på Reunion er fulle av langturbåter som skal mot Sør Afrika.
 |
 |
 |
| Med storebrors hjelp klarte Marius å blåse ut lyset på bursdags kaken. | For å få med oss mest mulig av landskapet må vi tidlig ut på tur. Tåken kommer gjerne sigende i 11-tiden. | På en liten vulkansk topp i et av de gamle kratrene ligger en liten by. Spenstig utsikt med kraterveggen nesten i rundskue... |
To fine "dutter"!
"Plutselig" hadde vi vært 20 dager i Port Louis og det var på tide å seile videre. Det er utrolig hvor fort tiden flyr...
Havnen i Mauritius hovedstad ble stadig fullere av seilbåter på vei vestover. Noen dager før vår avgang ankom den finsk/svenske båten Satumaa med Lasse og Pauli. Vi ble kjent med Lasse og Pauli i Buenos Aires i 2006, og har siden møtt dem Valdivia i Chile (2007) og i Thailand 2009/2010. Med både Satumaa og Pomona på plass, ser det ut til at vi alle tre klarer å holde "pub-avtalen" i Richards Bay i Sør Afrika- riktignok ett år senere enn det som ble "avtalt" i Thailand... Planer er som kjent til for å kunne endres.
I grålysningen torsdag nærmet vi oss Reunion. I lyset av fullmånen kunne vi nesten se toppen av den aktive vulkanen (3000moh).
Saint Pierre minner litt om New Caledonia. Språkforvirringen er total, siden franskmennene vegrer seg for å snakke annet enn sitt morsmål. Heldigvis finnes det unntak.
 |
 |
 |
| Morro med marked i Port Louis. Det var overraskende luktfritt og rent!!! | Scandinavisk forbrødring i Port Louis - mannskaper fra finsk/svenske Satumaa og norske Pomona, Go Beyond og Empire. | Kanskje like bra at det er langt til land? - "Barnas store sangbok" kom frem på kveldsvakten... |
Hvem ville ikke vært litt skeptisk...?
Med Bjørnar på besøk har vi utforsket Mauritius alene - og sammen venner.
Først besteg vi fjelltoppen Le Pouch (Tommelen), der Eirik igjen viste sin utholdenhet og gikk nesten hele veien til platået under toppen på egne ben. Siden gikk turen for Bjørnar og Eivind sammen med andre seilere til fjellet Pieter Both der Eivind, Johanna (norske s/y Go Beyond), Steve (lokal taxisjåfør) og Dario (sveitsiske s/y Patchamama) også klatret selve toppen og "stenen" PÅ toppen. Endelig ble det ordentig klatring på Kapteinen. Det var nemlig lenge siden sist klatreutstyret var fremme.
Sammen med Lisbeth og Vegar (norske s/y Pomona) besøkte vi "Dyreparken" Casela syd på øya. Nærkontakt med løve og tiger var høydepunktet for de voksne. Eirik og Marius nøyde seg med å bli kjent med mindre farlige dyr...
Det begynner etterhvert å bli trangt om plassen i Port Louis. 3 av totalt 25 båter på lang seiltur i den lille småbåthavnen fører det norske flagget på hekken.
 |
 |
 |
| Det blåste friskt på platået under toppen på Le Pouch (812moh) - mannskaper fra Pomona, Conversations (Canada) og Empire. | Vi kom oss helt opp på toppen av stenen - på fjellet Pieter Both (820moh). | Bjørnar fikk med seg litt av hvert under sitt tolvte besøk i Empire - og ble ikke alt for skremt av barneskrik... |
Kapteinens 19ende 27-års dag
gikk ikke helt upåaktet hen...
Flott og avslappende to-døgns selias til øya Mauritius. Etter de lange strekkene i det siste ble det nesten som en ettermiddagsseilas å regne...
Vi ankom Port Louis onsdag kveld, men for sent til at vi fikk lov til å seile inn. Etter litt venting torsdag morgen pga forflytning av noen store tankskip i den trange havnen fortøyde vi ved toll-bryggen. Fire instanser avla oss et besøk, alle smilende og hyggelige - med mange papirer som skulle fylles ut. Siden forhalte vi til "marinaen" der mange kjente seiler-fjes fra Cocos (Keeling) og Rodrigues møtte oss. Når den norske båten Pomona ankommer lørdag, vil 5 av 15 langtur-båter i havnen være fra Norge og Sverige!
Port Louis yrer av liv og vi gleder oss til å utforske øya.
GRATULERER MED DAGEN,
Pappa, Kjæreste, Kaptein!
 |
 |
 |
| Stor flagging til ære for jubilanten - fra mange av langtur båtene i havnen i Port Louis. | Ikke ett grått hår på jubilantens hode - kanskje to... | 30 gjester fikk plass i cockpit - og festen varte til godt over midnatt! |
Etter 13 døgn underveis var
Eirik fornøyd over igjen å kunne
sykle på dekk - og på land.
Tiden flyr sakte på Rodrigues. Allikevel går dagene fort. Mandag settes kursen videre mot øya Mauritius.
Med liten tilgang på ferskvann har det tatt tid å skylle (og tørke) alt som ble salt og vått da vi fikk vann inn i akterlugaren underveis mot Rodrigues. Heldigvis nærmer vi oss slutten på all vaskingen. Det lille som står igjen nå må vente til Mauritius.
Med leid bil har vi sett Rodrigues fra "landeveien" - noe som er forholdsvis fort gjort siden øya ikke er så stor. Kapteinen har også fått med seg grunntrening i kitesurfing - sammen med mannskapene på den canadiske båten Conversations.
Mange seilbåter vi kjenner fra tidligere - og mange nye - har kastet anker i Port Mathurin. Den norske båten Pomona ankom onsdag kveld og norske Go Beyond er ventet i løpet av kort tid. Godt er det at det dukker opp flere norske båter, for svenskene har hittil vært litt dominerende...
 |
 |
 |
| Da båten Top to top dukket opp i Rodrigues med fire - les 4 - barn om bord, ble det lekestue i Empire. | Skilpaddene var utryddet på Rodrigues, men ikke nå lenger. Mye arbeid blir lagt ned for at en levedyktig stamme igjen skal kunne klare seg på egen hånd. | Vi er ikke lenger eneste norske båt i farvannet. Lisbeth og Vegard i Pomona - som vi sist møtte i Thailand i begynnelsen av 2010 - fant oss i Port Mathurin. |
Empire`s spesial fiskekroker ga
god uttelling: 1 x 13kg Wahoo, 4 x
ca 7 kg Dorado/Dolphin Fish/
Mahimahi og 1 x 7 kg Yellowfin
Tunfisk, ett røket snøre og en
brukket krok...
Ser man bort fra opplevelsen den tredje natten underveis fra Cocos (Keeling) Islands, ble det en fantastisk flott seilas til Rodrigues. Heldigvis medførte episoden kun mye merarbeide - ingen skade på mannskap - og lite skade på båt og utstyr.
I løpet av de 13 dagene underveis så vi 2 lastebåter, ett uidentifisert "lys" - og seilbåten Rhythm som vi tok igjen et par dager før ankomst Port Mathurin.
Heidi har underveis disket opp med ulike middagretter inneholdene fisk - alle dager så nær som to. Ved ankomst Port Mathurin hadde vi allikevel kjøleboksen full av fersk fisk - som fikk avsetning bant andre seilere i havnen.
Vår yngste matros lærte seg i løpet av seilasen å vinke og klappe. Han tok også sine første skritt på egen hånd (æh fot). Ingen kan beskylde Marius for å ha hatt enkle treningsforhold....
Av det lille vi hittil har sett av Rodrigues, virker øya og menneskene meget trivelige. Når vi møter noen av innbyggerne på gaten, vanker det nesten alltid et nikk, et smil og et "Bon jour"!
 |
 |
 |
| Slik så det ut da Eivind kom seg opp i cockpit etter den brå oppvåkningen... | Litt av hvert ble vått da vi fikk vann i båten! | Etter 5 døgn med opprydningsarbeide, kunne vi heise det nye flagget på den nye flaggstangen. |
3. september kl 0810 (UTC +4) Pos 19°40S 63°25Ø, kurs - , fart 0,0 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 1969nm - dist. til Rodrigues 0.
Det siste døgnet seilte vi med "bremsene" på siden vi ønsket dagslys for vår ankomst til Port Mathurin, Rodrigues. Smilende myndigheter stod på kaien for å ønske oss velkommen. Ikke mindre enn 5 forskjellige instanser ventet på å komme om bord...
DAG 11
1. september kl 0400 (UTC +4) Pos 18°36S 68°48Ø, kurs 258, fart 6,4 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 1635nm - dist. til Rodrigues 321nm.
Natt til igår inhentet vi den engelske båten Rhythm, som startet fra Cocos en dag før oss. Vi hadde tenkt å overlevere en stk fersk Dorado, etter at vi tidligere på dagen fikk to 6,5 kg`s på kroken - men siden vi først tok dem igjen etter mørkets frembrudd måtte overføringen avlyses.
Vinden har øket til 12-13m/s - fra SSØ. Trolig ankommer vi Rodrigues 3. september.
DAG 9
30. august kl 0830 (UTC +5) Pos 17°44S 73°47Ø, kurs 257, fart 6,8 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 1354nm - dist. til Rodrigues 602nm.
Endelig kunne vi erklære skuta for "tørr" - og heise nytt norsk flagg på nytilvirket flaggstang. Alt som ble vått er nå tørt - og må skylles og tørkes (igjen) når vi får tilgang på ferskvann.
De siste dagene har vi hatt rolige og fine vindforhold, rundt 10m/s fra ØSØ. En stooor fisk stakk av med kroken - men vi har laget ny... Vi har ikke sett ett eneste skip siden vi forlot Cocos (Keeling) Islands.
DAG 6
26. august kl 2200 (UTC +5) Pos 15°36S 82°26Ø, kurs 250, fart 5,7 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 888nm - dist. til Rodrigues 1114nm.
3 arbeidsomme døgn fulgte etter at bølgen traff. Omtrent ett døgn etter at vi fikk 2-300 liter vann i båten hadde vi igjen kjølsvinet tørt - og en oversikt over skadeomfanget. Heldigvis ser det ut til at vannet ikke rakk å gjøre så mye skade på sin vei, annet enn å holde oss i arbeid...
Skaderapport - til nå: 2 stk meget våte madrasser i stb akterkabin, 8 søppelsekker med klær og annet som er vått, vann i stb. cockpitbenk, en 12 til 240 volt AC inverter tilsynelatende kaputt, sprayhood revnet, flaggstang brukket og overbord, 2 stk plastbøtter overbord, Kapteinens drikkevannsflaske samt en bok "borte"...
Empire ser på dagtid nå ut som en skikkelig fanteskute - med tekstiler hengende til tørk over alt! Marius og Eirik ser ut til å ta det hele med stor ro. Selve hendelsen sov de seg igjennom - det eneste de "klager over" er for lite oppmerksomhet mens oppryddings arbeidet pågår.
DAG 3 - KNOCK DOWN
24. august kl 0310 (UTC +5) Pos 13°53S 89°32Ø, kurs 262, fart 7,0 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 435nm - dist. til Rodrigues 1540nm.
Kapteinen ble purret med et brak - og fossende vann litt før han skulle på vakt klokken 0400... En brytende bølge veltet oss sideveis over - og havet på le side rev sprayhooden i filler. Vann fosset inn i luken (som vanligvis er innunder sprayhooden) til akterlugaren. Da Kapteinen etter å ha tømt munnen for vann stormer på dekk, er ikke Heidi der... Heldigvis var hun - akkurat da bølgen veltet oss - nede i bb akterkabin for å se til Marius.
DAG 3
23. august kl 1800 (UTC +5) Pos 13°40S 90°44Ø, kurs 260, fart 7,2 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 394nm - dist. til Rodrigues 1608nm.
De to siste dagene har det blåst friskt 12-15m/s fra SØ. Empire og mannskap har det fint på det gyngende havet. Eirik synes bølgene er store der de ruller forbi oss, en og annen bølge skvetter også en liten hilsen ombord. I påvente av at de 13 kg med fisk skal minke har Kapteinen inntil videre fiske forbud...
DAG 1
21. august kl 1000 (UTC +6,5) Pos 12°05S 96°53Ø, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Cocos (Keeling) Islands 0nm - dist. til Rodrigues 1982nm.
Heldige var vi siden ingen brød seg om at Heidis visa for Australia gikk ut 13. august. Etter to uker på Cocos (Keeling) Islands lettet vi idag kl 1000 lokal tid anker og satte kursen vestover. Etter bare 3 timer underveis var den første fisken om bord - 13kg Wahoo. Vind på 7m/s fra SØ ga flotte forhold og fin fart.
Heldige er de som kommer til
Cocos (Keeling) Islands. Vi fant
navneskilt fra flere båter vi har møtt
tidligere under vår laaange tur...
Det er fantastisk å være her - på en liten atoll midt i Det Indiske Hav. Fra omkring 5000 meter går havbunnen rett opp i en spiss - og på toppen, der er vi...
Vi vet fortsatt ikke hvor lenge vi får lov til å bli på atollen, siden Heidi`s visum for Australia kun er gyldig til 13. august. Det er uansett bare å nyte de dagene vi får!
Hvite korall-sandstrender, klart vann, 27°C i vannet, mer enn nok kokosnøtter - og en lun fin ankerplass innenfor Direction Island.
Eirik (2½) og Marius (9mnd) klarte den lange seilasen fra Darwin uten problemer. Værre var det nok for mor og far den første uken underveis. Eirik viste sterke tendenser til to-års trassalder - og Marius lot 4 nye tenner se dagens lys... Heldigvis fant vi alle rytmen etter hvert, slik at vi også fikk tid til å nyte det å være underveis.
Totalt ligger 8 seilbåter på lang tur ankret ved Direction Island. Alle skal mot Sør Afrika før syklonsesongen (som regnes fra begynnelsen av november).
2 av øyene i atollen er bebodd. 600 sjeler kaller Cocos for "hjemme". Her er det ingen hast. Skjer det ikke i dag, så skjer det - kanskje - i morgen...
 |
 |
 |
| Førstematrosen på ankerposter - i det vi seiler inn mot ankerplassen ved Direction Island. | (S)Liten matros må også hvile - mens mor og far og storebror nyter fellesmiddag med andre seilere på stranden. | Far får fortsatt lov til å styre jolla, men det varer nok ikke så lenge... |
6. august kl 1030 (UTC +6,5) Pos 12°05S 96°53Ø, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Darwin 1917nm - dist til Cocos Keeling 0nm.
Vinden døde da vi hadde 200nm igjen til målet. Gribfilene fortalte om lite vind i flere dager, men tok heldigvis feil. På oppløpssiden fikk vi siste natten 10-11m/s fra SSØ. Utpå morgenkvisten skimtet vi noen trær i horisonten. Et par timer senere lå vi med ankeret i nydelig korall-sandbunn. Vi er tilbake i paradis! Det gjenstår bare å se hvor lenge vi får bli her...
DAG 10
2. august kl 2200 (UTC +7) Pos 12°29S 106°40Ø, kurs 275, fart 7,5 knop,
utseilt dist. fra Darwin 1351nm - dist til Cocos Keeling 611nm.
Så har vi fått opp dampen. De siste to døgnene har vi hatt 12-13m/s vind fra ØSØ. Det ser ut til at junior matrosene har funnet seg selv - og livet om bord funnet sin vanlige - trivelige rytme. Fiskelykken har fortsatt ikke stått oss bi. Vi har riktignok mistet et par store - men det blir man ikke mett av...
GRATULERER MED DAGEN FARFAR, SVIGERFAR og FAR - PER-JOHAN !
DAG 7
30. juli kl 2300 (UTC +8) Pos 12°48S 114°37Ø, kurs 269, fart 7 knop,
utseilt dist. fra Darwin 896nm - dist til Cocos Keeling 1044nm.
Det var bare så vidt det gikk bra. "Plutselig" lå en stor og knall grønn indonesisk fiskebåt 200m nesten rett forut. Kapteinen (på Empire) på vakt hadde vært for opptatt med andre ting enn å holde utkikk. Heldigvis var marginene på vår side.
De siste nettene har vi sett flere indonesiske fiskebåter for drivanker. Det er 5000 meter med vann under kjølen og vi er 250nm fra Indoneisa. Kanskje er det dårlig fiske langs den indonesiske kysten som trekker disse små fiskebåtene langt til havs?
Vi mistet nok en fisk. Snart må vi gå løs på bokse-mat med mindre fiskelykken snur. De siste nettene har vinden dreid mot syd og spinnakeren er for øyeblikket stuet bort.
Eirik og Marius har funnet sin egen rytme. Eirik går 12 timers vakter pluss en tvungen formiddags hvli. Han er blitt en ivirig fisker og synes havets rare skapninger som flyvefisk er spennende. Marius har for tiden sitt eget personlige vakstsystem grunnet tann nr 5 og 6, som er på vei...
DAG 4
27. juli kl 2200 (UTC +8) Pos 12°37S 122°38Ø, kurs 275, fart 6 knop,
utseilt dist. fra Darwin 464nm - dist til Cocos Keeling 1509nm.
Etter noen dagers rolig oppvarming gikk spinnakeren i morges til topps. Etter den første dagens gode vindforhold dabbet vinden av til mellom 5 og 8m/s utpå kvelden. Gjerne for lite vind til å kunne seile med fullt storseil - seilet slår for mye i riggen når bølgene velter på skuta. Ett eller to rev og spridd genoa gir best forhold om bord. Helt til i morges, da den store fargerike kluten endelig kom opp...
I det spinnakeren stod nappet det også i snøret - en barracuda på 5 kilo. Endelig, for vi begynte å lure på om også dette havet var tomt for fisk. Australske Coastwatch flyr stadig over oss i lav høyde, så vi føler oss godt overvåket. I tillegg driver amerikanske krigsskip skyteøvelser i området. I ettermiddag passerte et enormt - trolig amerikansk - hangarskip på 5 nautiske mils avstand, med alle flyene ute til lufting på dekk!
DAG 1
24. juli kl 1000 (UTC +9,5) Pos 12°25S 130°49Ø, utseilt dist. fra Darwin 0nm
- dist til Cocos Keeling 1990nm.
Empire ligger tungt i vannet. 550l vann, 430l diesel, mat og drikke for 2 måneder, såpe for 2 måneders bleievask... Det er mye som skal stues for et så langt havstrekk.
Lite vind ga motorseilas til et stykke gjennom den første natten. Da vinden først kom øynet vi en rask seilas mot Cocos Keeling. 10 - 12m/s helt til godt utpå dagen ga falske forhåpninger. Fiksesnørene henger etter skuta, men har ikke fanget annet enn tang. Våre to yngste mannskaper leter etter havformen etter lang tids kystseilas. Marius vet jo ikke hva havseilas er enda - og Eirik finner ganske sikkert igjen sine game kunster...
Vi føler med dere der hjemme ifm angrepet i Oslo og skytingen på Utøya. Forferdelig!
UNDERVEIS MOT DET INDISKE HAV
Vi ble ikke så lenge i Darwin som vi trodde. Immi-grasjons-myndighetene satte en stopper for det. Heidis visa for Australia er kun gyldig til 13. august. Cocos Keeling er en del av Australia - og myndighetene ville/kunne ikke forlenge visumet med noen usle dager. Skulle vi i det hele tatt på litt tid på Cocos Keeling var det bare å kaste seg rundt. Det tar omtrent 14 dager å seile dit...
Med Empire ankret i Fannie Bay utenfor Darwin Sailing Club har vi hatt travle dager. Bare jolleturen til land tar 15 minutter. Tidevannet er på omkring 7 meter - og det er veeelig langgrunt.
Heldigvis kunne vi med full-lastet leiebil kjøre de mange turene helt ned til vannet - og hive varene fort over i jolla, innen stigende tidevann rakk å fukte leiebilen for meget.
Empire ligger nå tungt i vannet, fullastet med mat og drikkevann, drivstoff og alt annet som skal til for å ta oss over det Indiske Hav. De få stedene vi skal besøke underveis gir oss trolig ikke de beste bunkrings-muligheter.
Søndag klokken 0800 Darwin tid (lørdag 2330 norsk tid) var ankeret tilbake på overflaten. Kursen bla satt ut
Beagle Gulf. Forhåpentligvis gir stødig pasatvind god bør og behagelig seilas. Ship OHoi!
skal stues vekk. India Havet er
større enn du tror...
 |
 |
 |
| Heldigvis har vi hjul på gummibåten - det er langt å trille den i sikkerhet for stigende tidevann... | Hun skulle bare ankre tett på stranden for å få varene lett om bord - men var litt sen med å komme seg ut igjen! | Tross travle dager fikk vi også tid til å være turister. Crocosarius Cove hadde mye å by på. |
Vi i er tilbake i Darwin - der vi for 2 år siden kastet loss med kurs for Asia. Når vi om en uke eller to forlater byen setter vi kursen mot vest - mot det Indiske Hav og Sør Afrika. Vi regner ikke med å returnere til Australia pga ytterligere mannskaps-forøkning med det første...
Fra Gove gikk seilasen via The Hole In The Wall og flotte ankerplasser både ved English Companies Islands, i Port Essington og i Alcaro Bay ved innløpet til Dundas Stait. Det siste døgnets seilas innebar et par timers lunch-ankring for å vente på at tidevannet skulle snu, før seilasen fortsatte i 10 knop gjennom Howard Strait - 5 av knopene godskrives strømmen.
Eirik løp frem og tilbake over dekk nærmest i ekstase da vi seilte inn mot ankerplassen i Fannie Bay ved Darwin, der mange av båtene som skal delta i Sail Indonesia ligger ankret. Sååå mange seilbåter hadde han ikke sett på lenge!I "Besøk, besøk", ropte han når han så båter vi hadde møtte tidligere.
I Darwin er det bunkring, bunkring og klargjøring for lang seilas som står på dagsorden - og kanskje skal vi leke litt turister innimellom.
vinsjen som det Eirik var ved
samme alder - og fortsatt er...
 |
 |
 |
| Mer enn 100 båter deltar i årets "Sail Indonesia" med start fra Darwin 23. juli. | Det ser ikke ut til at arbeidsmengden vil avta med det første. | Utsikten fra ankrplassen i Fannie Bay er helt ok... |
Noen få dager i Gove ble plutselig til èn uke. Gjensynet med Frances i s/y Kaylie, møtet med "en nordmann" i s/y Fram - og fire ukers klesvask - gjorde at det var lett å få tiden til å gå. Det eneste som ikke er så heldig med et opphold i Gove er at båten etter noen få dager får en hinne av rødt - fra støvet fra dagbruddene til bauxittgruvene.
Frances tok igjen Heidi gladelig med til Nhulunbuy for matvare handling. Det er fantastisk å oppleve slik service.
På stranden i Gove møtte Eivind "Harold" - som viste seg å være nordmannen Harald(75). Harald fortalte at han hadde vokst opp ved Gjeving på Sørlandet. I det Eivind skal til å nevne at farssiden av familien holdt til i Dybvåg i mange år, sier Harald "eller Dybvåg hvis du vet hvor det er..." Eivind forteller at farfaren hans var prest i Dybvåg, og Harald sier "at han Bogerud, ja, han konfirmerte meg - og så kjente jeg sønnen hans - Per!" - som altså er Eivinds far!!! Verden er noen ganger mye mindre enn man tror!! Harald seilte fra Norge som sjømann i 1951 da han var 15 år - og har levd et spennende liv. For tre år siden kom han tilbake til Gove etter 5 års singlehanded seiltur - til Norge! Nå er Harald pensjonert seiler i Gove med planer om ny seiltur - til Alaska!!!
går gjennom Gugari Rip eller Hole
in The Wall - der tidevanns-
strømmen kan sette med opp mot
10 knop...
 |
 |
 |
 |
| Frances øver seg til hun blir bestemor - men må kanskje vente en stund siden sønnen Bjørn er i ferd med å flytte ut av båten i disse dager... | Med krokodiller på lur blir leken på stranden, ikke i vannkanten... | Eirik utforsker stadig nye deler av Skipet. | I Australia har Harald både vært gull- og opal graver, cowboy og sveiser - og drevet eget firma. |
Da vi ankom Australia for andre gang i 2010 skjedde det i Gove. Trolig blir besøket i Gove denne gang det siste på en god stund. Når vi forlater Australia fra Darwin om noen uker settes kursen vestover Indiahavet - i retning Sør Afrika.
Seilasen nordover østkysten har denne gang bydd på roligere vindforhold - sammenlignet både med seilasen nordover i 2009 og sydover i 2010. Vinden har i år sjelden vært over 12m/s.
Portland Roads, Margaret Bay, Cape York og Possesion Island har vi besøkt også denne gang. Mange seilere har vi også møtt - de fleste underveis først mot Asia men også noen få underveis vestover mot Sør Afrika - som oss. Andre norske båter har vi ikke sett noe til.
Vi har denne gang tatt oss bedre tid langs den nordlige del av østkysten. Litt modigere har vi også blitt, så noen spaserturer i land har vi fått med oss - ihvertfall Kapteinen. Det føles litt vel skummelt å "drasse på" to småtasser i krokodille-land...
Vel ankret i Gove har vi møtt igjen våre svensk/australske venner i s/y Kaylie. Kanskje er de klare til å kaste loss for ny langtur neste sesong...
gang de dukker opp - både for
liten og stor!
 |
 |
 |
| Større... 18,5 kg er skipsrekord - hittil på turen fra Norge. Denne spanske makrellen bet på kroken rett sør for Margaret Bay i 15m/s. | Som førstereisgutt har Marius en erfaren seiler som læremester. Eirik har seilt langs Australias kyst 2 ganger tidligere. | Cape York, australias nordligste punkt, rundes for tredje gang - denne gangen med fire om bord. |
Utrolig nok fikk vi uten vanskeligheter tak i nye tetteringer til autopiotens drivenhet i Townsville. Med vår venn Terje Dahl som bor i Townsville som sjåfør gikk det ekstra smertefritt. Forhåpentligvis holder den nå helt til Norge...
Underveis nordover da vi om natten passerte utenfor Cairns ropte en 38" motorbåt etter hjelp på VHF kanal 16. Båten hadde motortrøbbel og var i ferd med å drive på et rev. I siste liten fikk den ankeret til å holde på 50 meters dyp. Vi lå 8nm unna da nødmeldingen gikk ut på VHF`en - og var den eneste av mange fartøyer i nærheten som svarte. Etter 1½ times seilas vestover fant vi skuta - og der ble vi liggende standby i 3 timer - til Coast Guard omsider fikk stablet redningsbåt og -mannskap på plass... Godt det ikke blåste storm!
Med havaristen vel under slep av Coast Guard, gjenoptok vi seilasen mot Lizard Island - og siste krokodille-frie ankerplass i Australia.
fint å se på...
 |
 |
 |
| Det er nok ikke lenge før vi har 2 krabater som kan bevege seg rundt på egen hånd (æh fot)! | Ankret utenfor Townsville møtte vi Kai(4) - som også var på lang seiltur - sammen med sine Australske foreldre. | Dette er ikke det største av kjempe skjellene vi fant ved Lizard Island! Kniven for sammenligning... |
Det ble "ekte" feiring av nasjonaldagen hos Margrete og Reidar i Yeppoon/Rosslyn Bay. Med norske flagg på balkongen og laks på menyen var det nesten så vi kunne høre 17. Mai toget...
Øygruppen Whitsundays er favoritt stedet til mange australske seilere, og er et naturlig stoppested underveis nordover østkysten. Denne gangen tok vi oss god tid og kastet ankeret blant flere av øyene. Vakkert landskap, gode bademuligheter (uten krokodiller) og lune ankerplasser. Heldigvis var leiebåtene og turist-preget ikke like overveldende som fryktet.
Selv om vi nå befinner oss nord for den sørlige vendesirkel er det kjølig i luften - i hvertfall for en etterhvert godt vant normann. Men så er det også "vinter" på denne siden av jordkloden. Solen er omtrent like langt nede på himmelen her, som den er på den norske himmelen - om sommeren...
Siste natten underveis mot Townsville takket autopilot drivenheten for seg - tross overhaling under oppholdet i Yamba. Forhåpentligvis klarer vi å lete opp nye tetteringer. Med 2 små og kun 2 voksne om bord er autopilot avgjørende for trivselen...
 |
 |
 |
| Whitehaven Beach på Whitsunday Island er et "must" når man passerer gjennom Whitsunday øygruppen... | Takket være Monitor vindroret ble det fortsatt tid til "opplæring" etter at autopiloten tok kvelden! | På en av ankerplassene fikk Eirik en trofast venn - takket være brødsmuler... |
I Moreton Bay utenfor Brisbane møtte vi igjen seilervennene Donna og Ian i s/y Idyllic, som vi ble kjent med da vi første gang ankom Australia - i Bundaberg i 2008. Siden den gang har også de ønsket nytt mannskap velkommen. Inkludert Ian var det nå 5 gutter om bord...
Da vi etter noen dager igjen heiste seil nærmest spratt vi ut av Moreton Bay. Med god vind fra sydvest fosset vi nordover. Kursen ble også denne gang satt utenskjærs, øst om Fraser Island. Mye vind gjorde at det ikke ble noe stopp i den lille atollen Lady Musgrave. Sent natt til søndag ankret vi i steden i le av Curtis Island nær Rockhampton - etter å ha krysset den sørlige vendesirkel.
Idag seilte vi i frisk kuling de 25 nautiske milene videre nordover til Rosslyn Bay - der det 17. Mai blir nasjonaldags feiring sammen med norske Margrete og Reidar.
Marius har under seilas overtatt Eiriks plass i vognstolen i cockpiten, mens Eirik er storfornøyd over å kunne løpe rundt med line festet til båten.
store på laaaaaaaaaaang seiltur.
 |
 |
 |
 |
| I Southport øvde vi oss til 17.mai. | Koselig gjensyn med Donna og Ian og deres - nå - 4 gutter i s/y Idyllic. Eirik gledet seg over mange gutter å leke med... |
Første lengre seilas for Matros Marius. Det blir nok ikke den siste! | Eirik venter i spenning på at fisken skal bite - og er stadig bortom for å sjekke snøret. |
Tirsdag morgen snek vi oss igjen mot elve utløpet. "Nå må du bestemme deg", sa Kapteinen til Styrmannen da vi nærmet oss "point of no return", siden Heidi hadde fått vetorett i forhold til om vi skulle krysse baren eller ikke. "Jeg vil ikke se" var svaret, og derved stod vi over baren, som slett ikke var så ille denne dagen.
Stort gammelt svell og lite vind gjorde at storseliet bare stod og slo. Det ble rolig genoaseilas gjennom natten - med ankomst Southport påfølgende morgen.
Siden vi mener det er myndighetenes oppgave å mudre i de grunne indre vannveiene - og ikke vår...(de gangene vi tidligere har trafikkert dette farvannet, har vi ved Jacobs Well vært nødt til - selv på høyvann - å dra kjølen gjennom mudderet) gikk ferden fredag ettermiddag igjen ut mot havet. Utenskjærs ble det en fin seilas nordover, rundt Moreton Island og sydover inn i Moreton Bay utenfor Brisbane.
Førstereisgutt Marius leter etter sjøbeina - og den erfarne seileren Eirik ser ut til å finne igjen formen. Det er deilig å være underveis igjen.
men fiskene var ikke helt enige...
Ikke ett napp fra Yamba til
Southport.
 |
 |
 |
| Eirik er klar for nye "adventus" og vil gjerne være med der det skjer. | Ankret i "the Spit", Southport. Flott ankerplass - men langt fra rolig. |
2 fine fyrer... |
Lørdag 30. april klokken 1345 kastet vi loss fra Yamba. Med gode venner vinkende på bryggen føltes det ekstra vemodig. Vi vet jo ikke når vi får treffe dem igjen.
Alikevel - om vi ser bort fra Heidis amme og tobarnsmamma-nerver - kan vi ikke annet enn glede oss til nye eventyr.
Vel ute av marinaen ankret vi i Clarence River, et lite stykke innenfor elvens munning. Opprinnelig var planen å seile ut rett før høyvann søndag ettermiddag, men "bar´en" så lite fristende ut. Barén er det grunne området som ligger som en sperre utenfor mange elvemunninger - og når havet står på dannes ofte stygge brytende bølger. Vi skal uansett ikke seile over dette grunne området, men med været som har vært lenger syd i det siste er bølgene så store at de av og til bryter også i "leden".
Vi ligger fint der vi er ankret - og får se hva dagene som kommer kan bringe...
Vi fikk ikke solgt bilen innen vi kastet loss, men vår norsk/sørafrikanske venn Pierre tok med glede jobben som asisterende bilselger - se her >>>
det vi sèg ut fra marinaen. Han
har tydeligvis forstått at vi skal
videre...
 |
 |
 |
| Seil avgårde middag med gode venner i Yamba. | Gingerlily, Eiriks beste venninne, og mamma Tanya droppet innom Empire for en siste lek innen vi kastet loss. Gingerlily ville gjerne "join Eirik`s adventure". |
Ankret ytterst i Clarence River har vi oversikt over utseilingen og "bar`en", som for øyeblikket bryter godt... |
At det er påskeferie merker vi ikke så mye til. Arbeidet om bord går sin gang. Straks er skuta helt som ny.
Delen til symaskinen ankom omsider. Ny bimini er på plass, og den gamle biminien får nye anvendelses områder. Å arbeide med to små krabater "over skulderen" har som vanlig tatt lenger tid enn ønsket. Vi må allikevel påstå at våre to yngste mannskaper har vært veldig tolmodige.
Vår trofaste sliter på land den tiden vi har vært i Yamba - vår Ford Falcon 1997 - er til salgs. Følg linken til høyre.
Dynene er funnet frem. Det holder ikke lenger bare med et lakentrekk som tekke. "Vinteren" er i anmarsj på sydlige breddgrader.
Innen slutten av april regner vi med å være i bevegelse nordover. Sakte til å begynne med, siden syklonsesongen ikke regnes som helt slutt enda.
Vi ser frem til å være ordentlig underveis igjen - nå har vi vært mer enn lenge nok i ro... - men det blir trist å vinke "sees igjen" til alle våre nye venner!!!
venner har vi kunnet sy uten
hensyn til vind og vær. Garasjen
til Nina og Pierre har vært flittig i
bruk mens de var selv var på
påskeferie.
 |
 |
 |
| Heldigvis husker vi fortsatt noen av triksene vi lærte av Rolf hos Kapell & Annat i begynnelsen av turen... | Innimellom vedlikeholds-arbeidene får vi også tid til sosialt samvær med venner i Yamba. Paella på stranden var et høydepunkt. |
Eirik er med der det skjer. Diesel tanken "slamsuges" for å fjerne eventuelt bunnslam - heldigvis var der intet! |
Arbeidet om bord fortsetter - slik at både "må gjøres-", "bør gjøres-" og "kjekt å få gjort" listene er så korte som mulige før avseiling nordover. Med 2 små barn om bord regner vi med at vi skal få nok å henge fingrene i underveis.
Etter å at ha vært uten sentrifuge et par måneder er det deilig å kunne henge opp nesten tørt tøy på tørkesnoren. Å vri opp for hånd sliter både på hånd - og klær... Vi håper denne holder helt hjem til Norge.
Alt symaskin arbeide står for øyeblikket på vent da nåleplaten i symaskinen har brukket. Vi hadde håpet å sy ferdig ny bimini, nye fender trekk samt å forsterke zippack-en til storeseilet innen vi seiler fra Yamba. Ny nåleplate skal være underveis. Vi håper den passer - til vår steinalder supersterke sy maskin. Kanskje kommer den tidsnok i posten til at vi skal klare vår målsetting...
i Thailand. Empire vil se ut
nesten som ny innen vi i slutten
av april setter kursen nordover.
 |
 |
 |
| En helt vanlig dag på rekka til Empire... |
Eirik var 3 måneder gammel da vi seilte fra Yamba i 2009. Marius vil være 6 måneder - og har allerede startet på sine første skjeer med grøt. Nam - nam! |
Liten tue velter stort lass - Det har tatt lang tid å lokalisere hvor vannet kom inn - og mye arbeid måtte til for å tette. Kanskje har vi nå tørt skap i byssa? |
Etter all ståhei med barnedåp, bursdagsfeiring og bryllup har roen igjen senket seg over Empire. Peder (Eivinds sønn), Heidis foreldre og Eivinds mor er trygt tilbake i Fedrelandet etter èn måneds besøk i Yamba.
I tillegg til de nevnte festlighetene fikk de besøkende med seg showet "Australian Outback", dyreparken "Currumbin Wildlife Sanctuary", en Empire-picknik på Clarence River og sirkus Stardust i Lismore. I tillegg har vi sydd ny sprayhood, påbegynt sying av ny bimini og hatt flere ettermiddager på stranden. Vi har kost oss med familien på besøk - og det er ingen tvil om at de har kost seg, ikke minst med våre sist ankomne mannskaper!
Tusen takk for alle gratulasjoner og hilsener i forbindelse med barnedåpen, Eiriks bursdag - og vårt (for de aller fleste overraskende) bryllup.
Om en drøy måned setter vi kursen nordover - mot varmere farvann!
i Australia - innen Peder fløy
tilbake til Norge feiret vi hans
9 års dag, et par dager på
forskudd.
 |
 |
 |
| Ved første test på båten så vår nye sprayhood ut til å bli minst like fin som orginalen fra Kapell och Annat. | Fra venstre Eivind`s mor Irene og Heidi`s foreldre Vigdis og Tore med Eirik - i Yamba, NSW, Australia. |
Gutta - Pappa, Marius, Eirik og Peder. |
2 X BARNEDÅP, EN BURSDAG OG
EN OVERRASKELSE
Med presten og mange gjester i 2 prammer og om bord kastet vi loss. Vel ankret i Clarence River like utenfor Yamba lå alt til rette for en flott dag - og det ble det!
Marius og Stella ble begge døpt i saltvann fra Stillehavet med presten Lena fra Sjømanns kirken i Sydney på dekk.
Da dåpen var vel forrettet gikk presten over til neste seremoni - og plutselig stod bruden vakkert pyntet på dekk. Heidi heter ikke lenger bare Heidi Våge, men Heidi Våge Bogerud... Bare forloverne visste på forhånd hva som skulle skje.
Etter båtturen ble det "tradisjonen tro" (Eirik ble døpt med tilsvarende dåpsseremoni samme sted 2 år tidligere) feiring til langt på kveld, både av dåpsdag, Eiriks 2 års dag og bryllup.
Tusen takk til alle gjestene for at dere var med og laget dåpsdagen, bursdagen og bryllupsdagen til en flott opplevelse.
˂˂˂ SE ARTIKKEL I LOKALAVISEN
fredag 4. mars 2011.
 |
 |
 |
| Familien de Billot fra Norge bor for tiden i Yamba. Datteren Stella ble også døpt under seremonien 4. mars. | Fadder Kalle fikk det ærefulle oppdraget å holde Marius under dåpen. |
Overraskede famiie-medlemmer fikk etterhvert summet seg til et bilde etter bryllupsseremonien. |
FULLT HUS OG STORMENDE JUBEL
Sist lørdag landet Heidis foreldre, Eivinds mor og Peder (Eivinds sønn) i Brisbane. Etter 4 timers biltur sydover ble gjestene introdusert for Marius og resten av familien Empire. Det tok ikke mange sekundene før Marius gikk på rundgang mellom besteforeldrene! Også for Peder var dette første møte med lillebror.
Turen fra Norge til Australia ble på 35 timer. De besøkende tok utetempertur-økningen på 50 grader med et stort smil.
Tirsdag var det rene "juleaften" da deler til ankervinsjen ankom fra Italia - med god hjelp fra Seatronic i Norge og Quick i Italia - samtidig som tetteringer til autopilotens hydraulikkpumpe også kom i posten. Med mange barnevakter i nærheten går installasjons arbeidet (nesten) som en lek.
Enda et par gjester ventes fra Norge innen Marius` barnedåp 4. mars. Vi håper på fint vær og rolige forhold ettersom planen er barnedåp ankret et sted i Clarence River.
 |
 |
 |
| Ragnar Thorseth (i midten) på besøk i Yamba tok turen om bord - og hadde et og annet visdomsord til Empires besetning! | Peder mønstret på for sjette gang siden vi kastet loss fra Norge i 2005 - men det blir lite seiling under dette besøket... |
De tre brødrene - Eirik, Marius og Peder - fant raskt tonen. |
Etter 7 timers bilkjøring sydvestover fra Yamba ankom vi torsdag ettermiddag Bundella Creek Road. Våre australske båtnaboer i Yamba marina - Kate og Alistair - driver en stor gård syd av Liverpool Plains.
Vi har hatt fantastiske dager på gården i meget varme omgivelser - sammen med norske og sør afrikanske venner.
Gården Kate og Alistair styrer er på 22000 acres og "huser" 1000 kuer og 1000 kalver. Selvsagt finnes det også mange hester på gården. Med slike tall blir det store forhold, så vi rakk ikke å hilse på alle dyrene.
I tillegg til de "tamme" dyrene finnes det plenty med storvilt på eiendommen - blant dem hjort, villgris og kenguru.
Også barna Jillian og Gordon tar del i gårsdriften - når de ikke er på skolen. Hver dag kjører Kate 200 km for å få barna til skolebuss holdeplassen...
Tusen takk for en flott weekend med mange opplevelser!
hele sitt liv.
 |
 |
 |
| Eirik storkoste seg både på - og foran - hesten! | Cowboy picknik til en av bekkene på eiendommen - med mye god mat og dertil hørende drikke.... |
Datteren Jillian ble lørdagens beste lerdueskytter - ingen bom!!! |
Ikke Empire, men Eirik og Kapteinen. Med oppholdstillatelse som utløp i april, var det for Eivind på tide med en tur utenlands. Eirik ble med for morro skyld - og vi fikk flotte dager i Auckland.
Vår venn James plukket oss opp på flyplassen og siden gikk det slag i slag. Med restene av en syklon passerende forbi New Zealand lørdag, ble weekend-regattaen avlyst. Auckland Anniversary Day mandag ga flott vind og nye regattamuligheter.
Om bord i Thelma, en 112 år gammel gaffelrigget seilbåt som vi også seilte da vi var i New Zealand med Empire for 3 år siden, ble det frisk seilas. Med opptil 18 m/s i kastene klarte vi brasene bra. Denne gangen ble det ikke så mye aktivt arbeid på Eivind, siden hans hovedoppgave under regattaen var å se til Eiriks sikkerhet.
Tirsdag bar det med fly tilbake til Brisbane - med oppholds tillatelse for nye 12 måneder. Men sååå lenge planegger vi ikke å være i Australia. Vi regner med å forlate Australia fra Darwin i midten av august.
Syklon Yasi som herjer i nordlige Queensland får vi ingen føling med. 2000 km skiller Yamba og syklonens øye når den treffer kysten...
 |
 |
 |
| Fiona og Tony Blake møtte vi første gang i 2008. De losjerte oss gladelig i sitt hjem. Tusen takk for gjestfriheten! |
For en liten seiler er det vanskelig å lure seg unna formidags hvilen - selv om det er aldri så mye regatta! |
Vel tilbake i Australia ville Eirik ikke slippe Marius av syne. Først fikk mor en klem, deretter skulle Marius koses og koses... |
For oss i i Clarence River/Yamba ser det ut til at flomfaren er over for denne gang. Opprydding og gjenoppbygging er i full gang over store deler av landet - der ny flom ikke hindrer arbeidet.
Om bord får vi gått gjennom alt viktig utstyr. En sjekk av ankervinsjen forut viste at tettingen ikke lenger var tett - med påfølgende total demontering av ankervinsjen. Sjekk av autopiloten viste en liten oljelekkasje på drivenheten, så også her må deler letes opp. All stående rigg har fått full sjekk og er funnet i orden. Sakte men sikkert blir skuta klar for videre seilas.
Empire fyller i år 12 år, så det er godt å få sjekket alt grundig - nå som vi har tid. Med to små barn om bord går båtarbeidet ikke like fort som tidligere... Arbeids- fordelingen om bord er grei - Styrmannen passer barn og Kapteinen mekker båt.
Empire har også fått en snartur på land, slik at vi kunne bytte simringene i seilbåt drevet. I de trange kanalene nord for Southport - da vi var underveis sydover - visste vi at en fisker mistet mange kroker...
Omsider har vi oppdatert kalenderen for videre seilas - ta en titt... Snart kommer enda et reisebrev.
Eirik opp i "andre etasje" - og
pappa laget solbeskyttelse.
 |
 |
 |
| Vann-kvaliteten ved Yambas strender er ikke spesielt god etter flommen - ihvertfall ikke for smårollinger som bruker badevannet som munnskyllevann... | Vi regnet med å finne litt fiskesnøre innenfor propellen, men ikke slike mengder.... Heldigvis hadde simringene holdt tett! |
Hvorfor skal det alltid være så trangt - når noe skal vedlikeholdes eller repareres i en båt? |
Av alle dager hadde vi i dag avtale med det norske konsulatet i Brisbane. Etter en vurdering av værsituasjonen i morges tok vi sjansen - og kjørte med bil til Brisbane. Tross heftig regnvær nær Brisbane gikk kjøreturen med to små i baksetet veldig bra. Først da vi tok av Pacific Highway for å kjøre de siste 12 kilometrene tilbake til Yamba, fikk vi føling med flommen. I det vi kjørte inn på lokalveien strømmet vannet fra Clarence River helt opp til asfaltkanten. Vel tilbake i selve Yamba var vannstanden nær normal-nivå, men ved høyvann i natt er det ventet at Yamba blir avskåret fra omverdenen - via landeveien. Så lenge Clarence River ikke flyter bryggene over betongpålene i Yamba Marina føler vi oss allikevel på trygg grunn.
Flommen i Queensland (nord for oss) har nådd uante dimensjoner. I nærområdet rundt Brisbane regner man med at 10000 hus og forretninger vil bli berørt av flom i dagene som kommer...
Siste flomvarsel for Clarence River >>>
stranden i Yamba trener Eirik
vann-ferdigheter - etter alt for
lang tids stilleligge...
 |
 |
 |
| Pierre (nordmann for øyeblikket bosatt i Yamba) og Eivind på fisketur i Clarence River innen flommen satte inn. | Om norske myndigheter godkjenner vår søknad, får også Marius snart norsk pass... | Med fare for at Yamba blir avstengt "fra resten av verden" forsvant brødet fort ut av hyllene i butikken. |
VEL OVERSTÅTT -
OG FORTSATT GODT NYTT 2011 !!!
Med Empire liggende i Yamba har vi vært tilbake på gården til svenske Madeleine og finske Bror i Cawongla for julefeiring. Vi har hatt en trivelig jul med en god blanding av norske, svenske, finske og australske tradisjoner. Med også Brors mor Rita på besøk fra Finland og Madeleine` og Brors datter Nina på besøk fra Brisbane, har vi vært mange til bords.
Eiriks skrekk for julenissen er kurert. Da Juenissen dukket opp rett før Eiriks leggetid på Juleaften, pekte og ropte han bare "Pappa, pappa"...
Tilbake i Yamba i romjulen har vi kost oss videre med god mat - og med nye seilervenner på besøk.
Nyttårsaften ble feiret sammen med
Tanya og Steve og datteren Gingerlily (Eiriks "kjæreste") - som vi kjenner fra vårt første australiabesøk - i Wooloweyah like utenfor Yamba. Eirk og Marius sov begge godt da stjereskuddene ble tent, så vi må nok feire en liksom-nyttårsaften en tidlig ettermiddag i januar med de siste stjerneskuddene...
aften - men Marius vil neppe
huske sitt første års skifte...
 |
 |
 |
| Julekoalaen dukket opp på gården i Cawongla, tross store nedbørsmengder. Da nærmeste by Kyogle gikk under vann pga av flom var vi tilbake i båten... | Nina og Eirik møter julenissen al`a 2010. Legg merke til at Julenissen tok av seg de lange varme underbuksene da han kom til Australia... | Nyttårsaften i Wooloweyah, New South Wales, Australia. Godt Nytt År!!! |